Ikke mange foreninger kan vise til en medlemsvekst på 18 % det siste året. Det kan Foreningen Norden som hadde landsmøte i Skien 7.-9.oktober med deltagelse av 89 delegater fra i alt 58 lokallag. Blant disse var også to delegater fra Foreningen Norden Gauldal.
Krigen i Ukraina har hatt konsekvenser på mange felt. Sverige og Finland har søkt om medlemskap i NATO, Danmark har sagt adjø til forsvarsforbeholdet i NATO etter at krigen i Ukraina startet, og plutselig kan det være høyaktuelt med et nærmere samarbeid innen forsvar, beredskap og sikkerhetspolitikk i Norden. Sammen med de baltiske landene vil Norden utgjøre nesten 1/3 av NATO og være en betydelig maktfaktor. Samarbeids- og utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim sa i en videohilsen til landsmøtet at nordisk samarbeid blir stadig viktigere, og at man ser for seg mer samarbeid om forsvar. Visjonen er at Norden innen 2030 skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region.
Et felles nordisk personnummer og banksystem
Det at NRK igjen har ansatt en Norden-korrespondent i Joakim Reigstad, viser også at det er et økt fokus på Norden. Han var til stede på landsmøtet og ga et godt eksempel på hva man kan gjøre for å lette livet for internordiske borgere. Han er norsk statsborger som arbeider i Sverige og har feriehus i Danmark. Det er vanskelig og dyrt for ham å få betalt sin husleie i Stockholm som norsk statsborger. Hvis det hadde eksistert et felles nordisk personnummer og et felles banksystem, kunne han ha spart seg en masse bankgebyrer for å betale sin månedlige husleie.
Grensekryssende transport og en felles nordisk transportplan
Foreningen Norden har lenge ivret for grensekryssende transport og ønsker en felles transportplan og et nordisk ministerråd for transport. Dette er ikke minst viktig for kunne ha et felles arbeids- og studiemarked. De vil ha en koordinering når det gjelder satsing på tog, ikke minst i aksen øst-vest. Et viktig skritt i den retning er det at Meråkerbanen i 2024 skal være ferdig opprustet og elektrifisert. Det kan gjøre det mulig å reise til Stockholm fra Trøndelag langt raskere enn i dag. Det er også ønske om å få nattoget til København på skinner igjen som et alternativ til å ta fly.
Språk og kultur forener Norden
Å kunne snakke med hverandre på skandinavisk, gir en stor samfunnsgevinst og styrker den nordiske samfølelsen. Det skal ikke være slik at nordmenn skal behøve «å svorske» for å bli forstått, eller at vi skal måtte snakke engelsk med dansker. Foreningen Norden er imot at barneprogram på svensk eller dansk skal dubbes før de vises for norske barn. Vi som har levd noen år har jo vent oss til svensk ved å høre Pippi og Emil snakke svensk. Vi er vel 26 millioner mennesker i de nordiske landene som kan forstå hverandre med å snakke morsmålet vårt. En ny språklov som ble vedtatt i 2021 sier følgende: «Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i munnleg eller skriftleg kontakt med det offentlege. Offentleg organ kan svare på norsk».
Foreningen Norden deler hvert år ut en språkpris, og i 2022 var det den språkmektige Dronning Margrete av Danmark som fikk prisen for sitt glødende engasjement for å bevare språkforståelsen i Norden. Prisen ble overrakt av Dronning Sonja. De nordiske land samarbeidet også om en felles paviljong på årets Venezia-biennale, der det samiske var i fokus. I Nordisk råd skal de ulike lands delegater kunne snakke sitt eget språk. Det er viktig for å få fram nyanser og gjøre at flere stemmer blir hørt. Foreningen Norden har også påvirket regjeringas kulturmelding og læreplanene i videregående skole. Landene i Norden har mye til felles gjennom historie, kultur og verdier. Sammen med den dagsaktuelle situasjonen gir dette et grunnlag for tettere samarbeid og integrasjon.
Randi Rognes