I et oppslag i Trønderbladet av 18.november går det fram at kommunedirektøren foreslår å vurdere å legge ned internasjonalt råd. Dette rådet ble opprettet i forbindelse med kommunevalget i 2015 og har altså bare fått virke i knappe to perioder. Det fikk den gang følgende mandat: Rådet skal arbeide for inkludering og samhandling mellom flerspråklige innbyggere og nordmenn, drive informasjonsarbeid og delta aktivt i holdningsskapende og inkluderende arbeid i kommunen. Rådet skal på eget initiativ fremme saker som bidrar til samhandling og inkludering (saksnr. 2015/934-1).
Midtre Gauldal har ligget helt i fylkestoppen i Trøndelag når det gjelder innbyggere med utenlandsk bakgrunn. Selv om antall utlendinger er blitt vesentlig redusert gjennom at Norsk Kylling har flyttet til Orkanger, bor det fortsatt flere hundre mennesker fra andre land i vår kommune, og mye kan gjøres for å integrere disse bedre i våre lokalsamfunn. Derfor er det tragisk hvis man går til det grep å legge ned internasjonalt råd; et råd som nettopp har som mål å bidra til en slik integrering.
Jeg var selv leder for internasjonalt råd i 3 år fra 2016-2019, og jeg hadde både innvandrere og etnisk norske med meg i rådet, samt en fantastisk sekretær i Gunn Bergmann. Vi arrangerte matkurs for å lære sambygdinger å lage utenlandsk mat, svømmekurs og sykkelkurs for muslimske damer, bevilget penger til filmvisninger for minoritetsspråklige og arrangerte et informasjonsmøte om islam. Sammen med forskjellige samarbeidspartnere som Midtre Gauldal frivillighetssentral, Midtre Gauldal kommune, voksenopplæringa, internasjonal kvinnegruppe, Lions, biblioteket, kulturhuset og mange frivillige har vi vært med på å arrangere aktivitetsdager i marka, språktrening, språkkafe, ID-fest osv. I forbindelse med TV-aksjonen i 2017 gikk vi sammen med frivilligsentralen og en rekke andre aktører og arrangerte en internasjonal kveld med mat fra 12 land og over hundre mennesker til stede, og inntekten ble gitt til TV-aksjonen. Vi hadde en fast spalte i Gauldalsposten i to år, der vi hver måned presenterte historien til en innvandrer.
Nøkkelen til å få til så vidt mange aktiviteter er nettopp det at vi har samarbeidet med mange andre aktører for å få til alt dette. Disse aktivitetene er dokumentert i årsrapportene vi har sendt til kommunen. Sekretæren vår klarte å spore opp 50.000 kr som stod igjen på en konto etter et Bolyst-prosjekt, og disse midlene lot formannskapet oss få disposisjon for å bruke på de forskjellige aktivitetene. Da neste leder i rådet ville finne ut hvor mye penger som var igjen, kunne ingen redegjøre for hvor pengene hadde tatt veien. De stod ikke lenger på en egen konto under internasjonalt råd, men har vel gått til å fylle ett eller annet kommunalt hull. Et flyktningefond på 5 millioner ble inndratt for å dekke et kommunalt underskudd i 2016, men jeg forstår at kommunen nå tilfører et årlig beløp som rådet kan bruke på integreringstiltak.
Vi har fortsatt et betydelig antall utlendinger i vår kommune og flere vil det bli i tida framover, når vi skal ta imot flyktninger fra Ukraina og andre deler av verden. Da er det et paradoks for meg at man vil foreslå å legge ned et råd som aktivt er ment å skulle hjelpe til med å integrere disse menneskene i lokalsamfunnene våre. MEN: Det er også opp til leder og de øvrige medlemmene av internasjonalt råd å engasjere seg og vise at rådet har livets rett. Da må politikerne i kommunestyret sørge for at rådet ikke blir lagt ned 1.desember.
Randi Rognes
Leder i internasjonalt råd 2016-2019