Det er ikke klart for meg om det er riktig av meg å gå inn i en diskusjon med grunneiere i øvre Singsås om beiterett da jeg ikke har noen interesser i dette utover en sympati for samenes situasjon. Men under tvil vil jeg gi noen kommentarer.

Reindrift krever store arealer, og det var vanlig i tidligere tider å flytte reinen til nye områder når reinmosen ble nedbeitet. Det kunne gå mange år mellom hver gang de brukte samme området. Reinmose vokser bare noen millimeter i året. Samene brukte områdene svært skånsomt, og ofte er det vanskelig å dokumentere eldre samisk bruk av et område. I den nasjonale bølgen på slutten 1800-tallet ble det maktpåliggende å reindyrke det norske. Særlig påfallende var dette i nord der det var viktig å hevde norske rettigheter i forhold til landene mot øst. Samen ble betraktet som lite norske, og ble framstilt som undermennesker. I sør var det da som nå konflikter mellom samer og bønder. Bøndene var i flertall og fikk hjelp av historikeren Yngvar Nielsen i sin «framrykningsteori». Hans påstand, etter å ha reist rundt i Rørosområdet og nordover i noen uker i 1889, var at samene ikke hadde vært i området før på 1700-tallet. Det var dette som ble lagt til grunn for å få fjernet samene fra store områder i sør-norge. Denne teorien er det svært få som støtter i dag. Bøndene i øvre Singsås er noen av de få, men dette har jo som kjent økonomiske årsaker.

Lappekommisjonen

Som kjent var det ingen samer med i Lappekommisjonen av 1889. Stortingsmann Anders Reitan fra Ålen var en pådriver for å få oppretta Lappekommisjonen. Reitan var bonde og hadde personlige interesser i å redusere samenes rettigheter. Reinbeitedistriktene som ble vedtatt i 1894 var først og fremst et redskap for å gi samene fellesansvar ved skade som følge av reindrifta. Da Lappekommisjonen la fram sin innberetning i juni 1892 var området Bringen – Reinsfjellet med i Riasten-Hyllingen reinbeitedistrikt. Altså innrømmet Lappekommisjonen her at samene hadde sedvanerett i området. Press fra lokale bønder førte imidlertid til at dette området ble tatt ut, med det resultatet vi kjenner; en kunstig grense tvers over fjellet der reinen har en naturlig trekkvei. Det er et sammenhengende fjellområde fra Riastområdet og nordover til Reinsfjellet. Det var i 1897 at forbudet mot tamreindrift utenfor reinbeitedistriktene ble vedtatt.

Samisk «bosetting»

Det sies at det ikke finnes spor av samisk bosetting i området. Her er et par eksempler, som til alt overmål står å lese i forklaringene som ble avgitt til Lappekommisjonen: John Thomassen og Margaretha Nilsdotter Njajta var i Reinsfjellet vinteren 1880/1881, Nils Thomassen Bull forklarte at han hadde tilhold i Reinsfjellet i to år før han flyttet over til Gauldalsvidda i 1884. Kan noen av bøndene vise til at de har bodd i disse fjellområdene? Jeg har i alle fall ikke hørt om det. Skal en gå etter bøndenes logikk så er det altså bare samene som har rettigheter i disse fjellområdene. Hvorfor heter det Finnkoidalen på østsida av Ørtsjøen? Bøndenes argumentasjon er som å høre enkelte stormakter som insisterer på at de har en innflytelsessfære langt utenfor sine grenser. Årsaken til at det ikke er registrert samiske kulturminner fra eldre tid i området er at det ikke er gjort slike undersøkelser. Slike undersøkelser blir ikke prioritert.

Gjerder

I 1860 ble gjerdeplikta innført. Bøndene ble pålagt å gjerde innmarka for å hindre at bufe tok seg inn på dyrka mark. Gjerdeplikta omfattet ikke tamrein, men gjeldene lov fra 2008 «Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part» gir partene tilskudd på 90% av kostnadsoverslaget til gjerder rundt sine eiendommer. Hadde vi i busetgrenda fått et slikt tilbud da gjerding var aktuelt hadde vi tatt imot med åpne hender. I takt med at jordbruket nedlegges så er det selvfølgelig i dag langt mindre bruk for gjerder mellom landbrukseiendommer.

Mye har skjedd siden 1897

Arkeologien har bidratt sterkt til å ta livet av «framrykningsteorien». Ved Aursjøen i Lesja kommune ble det i 2006 funnet en samisk boplass som er over 1000 år gammel. Både på Gauldalsvidda og i Tydal har arkeolog Mattis Danielsen funnet spor etter samisk aktivitet tilbake til vikingetida. I Finnråa i Rindal og Storlidalen i Oppdal er det funnet samiske boplasser som går tilbake til like etter Kr. f. Jostein Bergstøl har påvist samiske kulturminner i Østerdalen som er svært gamle. Sannheten er nok den at samene har hatt tilhold i store deler av landet. Det må være feil å bruke samme krav til «alders tids bruk» for samene som for bønder. Lappekommisjonen la til grunn at alders tids bruk var 50-60 år, men mange steder ble samene jaget bort og kunne ikke opparbeide seg såkalt «alders tids bruk». Samisk tamreindrift hadde en nomadisk karakter og må betraktes på annen måte enn landbruk. Hadde jeg vært bonde i øvre Singsås ville jeg ha gått stille i dørene. Blir storsamfunnet klar over situasjonen så er jeg redd dere kan få dere en ganske stor overraskelse.

Terje Fagereng