Som nevnt i tidsskriftets forord, 2022 har på mange måter vært et utfordrende år hvor kriser og krig har preget nyhetsbildet. Tross dette har Far tå folk valgt å fokusere på oppdrifta i enkeltindivid og samfunn – til å skape, søke lykken, arbeide iherdig, vise omtanke og kjærlighet, og med dette prøve å legge til rette for gode livsvilkår. Temaet skaperkraft og skapertrang starter allerede i første artikkel med en presentasjon av Anders Krigsvoll sitt kunstnerskap, rikholdig illustrert med verk av kunstneren. Artikkelen bygger bl.a. på ei stor minneutstilling Singsås museum og historielag, i samarbeid med Husstyret i Kotsøy Samfunnshus, hadde i sommer hvor opp imot 140 verk av kunstneren ble vist. Skapelse, liv, fødsel og, ikke minst, iherdig arbeidsinnsats kommer også ettertrykkelig til uttrykk i beretningen som følger, om Britha Indseth, den første jordmora i Budalen. Kvinner sin innsats og betydning har ofte blitt oversett, eller forbigått, i historieskriving. I artikkelen om Britha får vi kjennskap til ei som ikke var redd for å dra til ei fødende mor vel vitende om at hun måtte klare brasene selv. Budal var i disse tider tidvis avstengt, uten veiforbindelse. Doktorhjelp kunne hun da drømme om. Selv fikk Britha åtte barn. Dette forhindra henne ikke i å fortsette jordmorgjerningen, og når hun selv ammet kunne hun til og med gi av sin egen morsmelk til barnet hun hadde tatt imot, i tilfeller der amminga til den nybakte mor gikk trått. En slik arbeidsinnsats er det bare å ta av seg skaut og hatt for.
Slik kunne jeg fortsatt, artikkel for artikkel, men i så fall ville denne pressemeldinga blitt ulidelig lang. Se på bladet! Som dere ser, er det preget av mangfold og mange interessante historier. Her finnes også historier av det muntre slaget, og om leseren ønsker å bli inspirert til å øke utvalget i grønnsaksåkeren, eller helst skulle hatt et annet materiale enn plast i oppvaskbørsten, kan årets Far tå folk by på artikler om Budalsnepa og kunsten å bruke skjefte.
Guro Rønningsgrind, redaktør Far tå folk.
