Jeg kjenner mange som ikke møter opp i forsamlinger der det er dårlig tilrettelagt for folk med en eller annen manglende funksjonsevne

Overskriften setter oss inn i et tema som stadig er aktuelt og brennbart. Det brukes i mange sammenhenger, og kanskje misbrukes noen ganger.  Det er spørsmål og oppfatninger om hva ordet betyr, og hva det innebærer i samfunnslivet. Jeg gikk til Store Norske Leksikon der det står en definisjon på ordet Diskriminering:

Å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunn av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne.

Ordet dekker et stort område av menneskelige relasjoner og det innbefatter mange forskjellige grupper. Ifølge oversikter utarbeidet av FN utgjør dette en minoritet av befolkningen på 15- 18 %. Det betyr at det dreier seg om en betydelig del av befolkningen, det er en minoritet blant sistnevnte gruppe som stadig øker i og med at folk blir eldre og spesielt funksjonsevnen blir dårligere. Synet svekkes, hørsel blir dårligere, og kroppen blir mindre bevegelig.

Alt dette fører til et «utenforskap» som gjør at man ikke deltar i de sammenhenger en er vant til og føler seg en del av.

Det er naturlig å se på noen eksempler.

1. Nedsatt hørsel. - Mange har behov for høreapparater og er fullstendig avhengig av at disse fungerer. Dessverre oppleves at høyttaleranlegg ikke finnes, kanskje ikke slått på, og veldig ofte mangler teleslynge. Da er det at en blir utenfor! Da blir det ingen inkludering i den store gruppen. Og kirken eller andre institusjoner/ organer følger ikke opp det som stadig har vært fokus på fra sentralt hold om «inkludering»! Velkommen til oss har ingen mening!

2. Syn. - Mange bruker briller, og det finnes sang- og salmebøker med litt større skrift. Bare de blir brukt. I en del forsamlinger brukes det stor skjerm med sangtekstene på. Dette er flott for de som ser godt, men til lite eller dårlig hjelp for personer med svekket syn. Derfor: utenfor!

3. Bevegelighet. - Det er mange som har plager med kroppen i større eller mindre grad. Bruk av stokk eller krykker er nødvendig. Et trinn til er bruk av rullator, som gir god og sikker støtte for å gå, både ute og inne. I mange bygninger er det foretatt tilpassing for bruk av rullator, med låge dørstokker og dører som er breie nok å komme gjennom. Utendørs er det gode eksempler på ramper i godkjent utførsel for bevegelseshemmede. Det er enkelte gode tiltak. Men en ting som bør vurderes, det er plassering av toalett og tilgjengelighet, både sommer og vinter.

Dette er noen praktiske eksempler på det som må betegnes som hindringer for at en viktig minoritet av folket blir inkludert i fellesskapet. Alternativet er ofte å holde seg i ro, heime. Jeg kjenner mange som ikke møter opp i forsamlinger der det er dårlig tilrettelagt for folk med en eller annen manglende funksjonsevne. Dette til tross for sterke forslag og vedtak om en god og riktig «likestilling, inkludering og mangfold» i samfunnet.

Med hilsen til alle som er engasjerte og ansvarlige innen offentlige og private organer. Håper på at de som er beskrevet her, kan se frem til en god inkludering i den sammenheng hver enkelt føler seg heime i.

Med hilsen en av de mange

Peter Georg Mahlum

Peter Georg Mahlum