Fotballen ruller utendørs igjen. Jenter og gutter, kvinner og menn spiller igjen om poeng og plassering. Uansett plass i divisjonssystemet er en seier en seier og 3 poeng. Seiersgleden er like vill og yr i lavere divisjoner, som på elitenivå, ja begeistringen er kanskje større ? Dette spillet fascinerer mange, enten de er på banen eller er tilskuere.

Selv ble jeg plassert på venstre backplass når Forsetmoen skulle stille lag mot Singsås. Antagelig fordi jeg der kunne gjøre minst skade. Fotballkarriæren på banen ble kort, men fotballinteressen har holdt seg. Særlig moro synes jeg det er å se kamper under seniornivå.  Under Scandia cup her på Lade er det mye fotballglede og ditto fortvilelse å se blant de unge deltagerne. Spillet med ballen engasjerer, betyr nesten liv eller død, i alle fall lyst humør eller mørk ergrelse, etter kampen, avhengig av seier eller tap.

Tilskuerne

Tilskuerne spiller en viktig rolle, ja så viktig at bergenserne for eksempel regner seg som lagets 12. mann på tribunen på Brann stadion. Og de som har hørt «You’’ll never walk alone» sunget av tilskuerne på Anfield i Liverpool, kan vel ikke annet ennå beundre engasjementet, selv om de holder med andre lag? Kjernetilskuerne følger laget sitt i tykt og tynt, i nederlag på banen, i nedrykk i divisjonssystemet. De møter opp, har trua. Ja jeg tror neppe jeg har møtt så mye optimisme og tro som på tribunen i en kamp i 5. divisjon herrer her på Ladeanlegget. Heldigvis har også jentene og damene meldt seg på, vi har spillere i verdensklasse og vi har mange jenter som bærer på drømmen om landslag og proffspill. Mange av fotballdrømmene til gutter og jenter havner på tribunen blant oss andre. Trøsten må være som for alle tilskuere at vi gjorde så godt vi kunne, vi gav alt.

Dommer’n

På banen finnes en 23. aktør, dommeren. Selv med TV og VAR er han eller hun en uberegnelig aktør. Er dommer’n med eller mot laget vårt? Det pipes, ja ropes ukvemsord om dommeren dømmer mot laget vårt. Foreldre hisser seg opp mot dommere i tenåra på klassebestemte kamper. Å være dommer er ingen lett oppgave. Går det ikke veien for laget vårt er det fort gjort å skylde på dommeren. «Ut med dommer’n, inn med kua» ble det ropt. Dommeren kan bli beskyldt for å være både blind og skjevsynt. Nei, det kan ikke være lett å være fotballdommer.

Dommen

Før vi roper «ut med dommer’n» bør vi tenke oss om: Dommeren er et menneske, og har følelser.  Det er menneskelig å feile og verden går ikke under om vi taper på grunn av et feil idømt straffespark i det 86. minutt.  Dessuten har laget vårt hatt over 90 minutter til å avgjøre kampen til sin fordel, hvis spillet har holdt til det. Nei, vi har ikke lett for å ta innover oss hverken dommen på fotballbanen eller på andre livsarenaer. Det gjør vondt å gå i seg selv og innrømme at man ikke strakk til. Men det er her spiren til mer innsats, mer engasjement ligger, ikke i kjefting, hverken på dommer, trener eller spillere. Lykke til i kampen om lærkula med små eller store fotballsko! (Ps. Ballen er vel ikke av lær lenger?).

Signa livsreise!

Jan Asbjørn Sagen

Jan Asbjørn Sagen