Torsdag 22. september er det flere som venter nok en dobbel renteøkning fra Norges Bank. Privatøkonom Eldar Rønning i SpareBank 1 SMN oppfordrer alle til å ta grep nå, før effekten av renteøkningene merkes for alvor.
- Kombinert med en generell prisstigning på 6,5 prosent det siste året, spesielt strøm- og drivstoffpriser, kan nok flere av oss ha godt av en justering på eget forbruk. Det er jo blitt gjentatt av de fleste økonomer at dette kommer, men det er noe med å faktisk kjenne det på lommeboka. Derfor vil jeg sterkt oppfordre til å gjøre grep allerede nå, før det virkelig begynner å svi på nyåret.
Anbefaler å ta grep nå Styringsrenta justeres for å påvirke inflasjon og økonomisk utvikling. Historisk har rentene vært på et ekstraordinært lavt nivå de siste årene, og det at de nå går opp bidrar til en normalisering av norsk økonomi, styrt av Norges Bank.
- De fleste av oss vil kanskje ikke merke noe særlig til renteøkningene før på nyåret, når høstens renteøkninger slår inn med full effekt. Januar 2023 kan nok derfor bli en slags «blåmandag» for mange, og da gjelder det å ligge i forkant og allerede nå ta en grundig gjennomgang av egen økonomi. Se på hva du kan forvente i lånekostnader når effekten av den siste tidens renteøkningene slår inn for fullt, og hvilke grep du kan ta for å best kan møte dette, sier Rønning.
Oppjustering av styringsrenta er i seg selv et tegn på at norsk økonomi går bedre for både folk og bedrifter. Det kan imidlertid virke brutalt for enkelte med flere doble rentehevinger på relativt kort tid. Privatøkonomen gir et kostnadseksempel på hvordan dette kan treffe midtnorske husholdninger:
- Har du for eksempel fire millioner kroner i lån, to prosent rente og ei nedbetalingstid på 25 år, så har du trolig betalt rundt 17.000 kroner i måneden. Dersom renta dobles, vil du måtte ut med rundt 21.000 kroner i måneden. Fire tusen kroner mer hver eneste måned er en betydelig sum, og noe det er lurt å planlegge for. Enn så lenge er ikke økningen så stor, men da er det fint å sette av litt ekstra i tiden fremover dersom man har mulighet til det slik at du er enda bedre rustet til å takle høyere renter og levekostnader, sier privatøkonomen.
Lever ikke på kreditt Med hyppige rentehevinger og økte priser generelt, kan man raskt anta at også kredittgjelden øker for mange. SpareBank 1 Kreditt bekrefter at kredittkortene er gått relativt varme i Midt-Norge siden før sommeren, men er foreløpig ikke bekymret over kredittveksten. Det har nemlig også vært rekordhøye innbetalinger på kredittkortene.
- Folk i Midt-Norge lever ikke på kreditt, og mange av virker å ha oppsparte midler etter koronapandemien. Dette har resultert i at lånebehovet på kredittkort fortsatt er på et svært lavt nivå, og har ikke begynt å vokse nevneverdig. Misligholdet er også på et rekordlavt nivå, både purringer og inkasso. Folk bruker kredittkort klokt, sier kredittsjef Christer Dale i SpareBank 1 Kreditt.
Dale forventer imidlertid at bildet kan se noe annerledes ut om kort tid.
- Vi forventer at ting snur nå utover høsten og vinteren, med økte renter og prisnivå generelt. Det vil trolig føre til en økning i antall kunder som låner penger på kredittkortet – og en økning i misligholdet. Begge deler er vanlig utover høsten, men vi forventer større vekst i år enn tidligere år, sier Christer Dale i SpareBank 1 Kreditt.