Tross økt pengebruk har ikke tallet på ulykker som skyldes dårlige veier gått ned, slår rapporten fast. Hvert år forårsaker dårlige veier rundt 30 dødsfall i trafikken. NAF mener dette er dødsfall som kunne vært unngått, om veistandarden hadde vært bedre.

- Her har samferdselsministeren har fått en klar marsjordre fra Riksrevisjonen. Han må få bedre kontroll på vedlikeholdet av veiene, og mer for pengene slik at veiene blir tryggere, sier Handagard. - Det er et tankekors at så mye oppmerksomhet gis store nye veiprosjekter, samtidig som vi ikke greier å ta vare på veiene vi har, sier hun.

Riksrevisjonen retter også kritikk mot styringen av veisektoren i rapporten. Midlene til vedlikehold har økt med fire milliarder fra 2019 til 2021, men veinettet har verken blitt tryggere eller bedre vedlikeholdt.

- Vi forventer at økt pengebruk skal gi resultater, i form av tryggere veier og bedre fremkommelighet. Dette vitner om svak styring. Forfallet på veiene er enormt, men her ser vi at det kreves mer enn mer penger på bordet for å få bukt med problemet, sier Handagard.

Forfallet på fylkesveiene øker

NAF mener det er spesielt alvorlig at forfallet på fylkesveiene ikke er håndtert bedre. Ifølge rapporten er det tegn på at forfallet øker. Dersom fylkene ikke klarer å sikre et bedre veinett, bør veiene tilbakeføres til staten, mener NAF. Riksrevisjonens rapport fremhever flere svakheter ved hvordan veiene er forvaltet.

- Vedlikehold av veiene er delt mellom mange aktører, og vi savner at politikerne tar helhetlig ansvar. Bedre politisk styring for å sikre at fylkesveiene blir tryggere, er et åpenbart grep. Samferdselsministeren må vise mot til å ta kraftfulle grep for å få veivedlikeholdet inn på et rett spor, slik at veistandarden bedres og veinettet blir tryggere i fremtiden, sier Handagard.