Under det faste moderne var mange opptatt av de biologiske faktorene bak menneskelige egenskaper, nedfelt som rase, medfødte sykdommer og seksuell legning – forstått som «arv». Dette i motsetning til en utbredt oppfatning i det flytende moderne, mennesket som skapt av kultur, samfunnsforhold og levevilkår – det vi forbinder med «miljø». Men så har vi sett at biologien har fått sin renessanse under «den nye fastheten», der de arvelige forskjellene mellom oss blir framhevet.

Genhygienen er ikke død.

Dette har skapt en appetitt på «forbedring» av mennesket. Den unge filosofen Ole Martin Moen slår til lyd for at intelligente kvinner må la seg inseminere av like intelligente menn i håp om at menneskeheten kan gå framover. Dette skjer uten forlegenhet, rasjonelt begrunnet og publisert i et anerkjent internasjonalt tidsskrift. Ikke knyttet til noen tanke om etnisitet eller rase – til forskjell fra nazismens forestillinger om «renhet», men med klare assosiasjoner til genhygiene og etnisk foredling.

Hva kan vi finne ut?

Mindre kontroversiell er muligheten gjennom tidlige fosterundersøkelser (ultralyd, fostervannsdiagnostikk, kromosomprøver) til å påvise skader på kroppens organer og mentale funksjoner – men som også kan friste til å velge bort barnet.

Kromosomene taler.

Når det påvises Downs syndrom, kjenner foreldrene denne konflikten på kroppen. Men det er mange av dem som velger å bære fram barnet, og som er glade over å ha gjort det. Like fullt er det noen som snakker om «sorteringssamfunnet», og de historiske sammenligningene har ikke uteblitt.

DNA som salgsvare.

Kartlegging av arvestoffene til den enkelte er blitt ordinær handelsvare, og DNA-profiler tilbys nå på nettet ved innsending av en enkel spyttprøve. Dermed får en kartlagt disposisjoner for bestemte sykdommer, som så kan forebygges eller utsettes.

Klipp og lim...

Men dette er ingen ting mot manipulering av arvestoffet i seg sjøl. Moderne genteknologi innebærer klipping og liming av gener, omplassering av gener fra en organisme til en annen, slik at egenskapene endres.

Mest kjent er genmodifisering av matplanter. Mer omdiskutert er overføring av gener fra menneskehjerter til griser på fosterstadiet, som utvikler hjerter skreddersydd for transplantasjon til mennesker. Forskning på bruk av stamceller – som er ansvarlige for reparasjon og vedlikehold av kroppsvev – har for lengst nådd politisk nivå. Håpet er at disse cellene skal kunne brukes i behandlingen av en rekke sykdommer (Alzheimer, Parkinson, hjerteinfarkt, diabetes), og til å lage nye organer og kroppsdeler. Men stamcellene blir gjerne henta fra befruktede egg, som kunne blitt til barn. Derfor er forskningen omstridt.

Vår streben etter helsegevinster, behandlingsmåter og forlengelse av livet kjenner ingen grenser. Det er åpenbart etiske problemer knytta til mye av dette, men ingen skal være for rask til å moralisere over temaet. Gjelder valgene oss sjøl eller noen av våre nærmeste, er vi med på nesten hva som helst. Men vi må ta debatten.

Mange av den samme...

Det er lettere å kritisere – for ikke å si raljere over – kloning av organismer, det vil si lage kopier, identiske med originalen. Også her ligger nøkkelen i stamcellene. Gud vet når det første mennesket blir klonet. En kopi er likevel et nytt individ, som ikke kan overta erfaringer, tanker og bevissthet; individet er fremdeles unikt. Vår streben etter helsegevinster, behandlingsmåter og forlengelse av livet kjenner ingen grenser. Det er åpenbart etiske problemer knyttet til mye av dette, men ingen skal være for rask til å moralisere over temaet. Gjelder valgene oss selv eller noen av våre nærmeste, er vi med på nesten hva som helst. Men vi må ta debatten.

Det er lettere å kritisere – for ikke å si raljere over – kloning av organismer, det vil si lage kopier, identiske med originalen. (Bilde 138) Også her ligger nøkkelen i stamcellene. Gud vet når det første mennesket blir klonet. En kopi er likevel et nytt individ, som ikke kan overta erfaringer, tanker og bevissthet; individet er fremdeles unikt.

Per Bjørn Foros. Foto: Edel Mari Halseth