Bransjen omsatte i 2021 for fem milliarder kroner, en økning på 134 millioner kroner fra 2020. Samtidig er dette en nedgang på 762 millioner kroner fra 2019.
- I 2021 var det i lange perioder mindre inngripende smittevernstiltak sammenlignet med året før. Derfor er det ikke overraskende at bransjen økte omsetningen. Samtidig er omsetningen i 2021 15 prosent lavere enn 2019, som var forrige normalår, sier Mee Eline Erikson, bransjedirektør for Virke Aktiv Helse.
Fjerningen av smittevernsrestriksjoner betyr at bransjen nå planlegger for ordinær drift. Sentre som har måttet prioritere overlevelse under pandemien kan igjen tenke vekst og utvikling. I likhet med mange andre bransjer må også treningssentrene tilpasse seg de nye forbrukermønstrene.
- I kjølvannet av pandemien har norsk økonomi opplevd en vridning tilbake til kjøp av tjenester foran varer. Det gir treningssentre landet rundt et godt grunnlag for økt omsetning. En ny utfordring som bransjen må håndtere er økte priser på strøm, mat og renter og hvordan dette vil slå inn på nordmenns pengebruk, sier Erikson.
Pandemien rammet sentrene ulikt
Pandemien rammet de kjedeorganiserte treningssentrene hardest. Fra 2019 til 2020 falt en fjerdedel av de etablerte treningssentrenes omsetning bort. Virkes analyser viser at nedgangen var hele 1,28 milliarder kroner. Kjedenes nedgang var 1,1 milliarder, mens de frittstående gikk ned 207 millioner kroner.
Av i alt 1388 treningssentre i Norge, er 58 prosent av de aktive sentrene del av en kjedesammenslutning. Det er en økning på seks prosentpoeng siden 2017.
Kjedesammenslåinger vil fortsette
Virke tror samtidig at kjedene vil stå for mesteparten av fremtidig vekst.
- I årene før pandemien var det kjedene som drev senteretableringer og lønnsomheten i bransjen. Det er lite som tyder på at de vil miste sin markedsandel i årene som kommer. Tvert imot vil konsolideringen og sammenslåinger i bransjen øke de neste årene, sier Erikson.