Tor Flagestad bor på Fredheimtunet, akkurat der han gikk barneskolen, og hvor det var kort vei til barndomshjemmet. Foto: Kjell Dahle

Hans ofte inngående spørsmål og velartikulerte innlegg fra talerstolen i kommunestyret er savnet av mange etter at han forlot lokalpolitikken ved forrige valg. Til gjengjeld har det vært en sann lettelse for andre.

De siste årene har Tor Flagestad fulgt samfunnsutviklingen gjennom media hver dag. 79-åringen er usedvanlig godt oppdatert på dagsaktuelle samfunnsbilder i inn- og utland. Det gjelder også i lokalpolitikken, men det skal vi komme tilbake til.

Spjeldbakken

Vi møter Tor Flagestad i hans hjem i boligkomplekset Fredheimtunet. Godt og strategisk plassert midt i bebyggelsen, og med leilighetsinngang fra samme side som jernbanesporet danser forbi. Akkurat jernbanespor er nettopp nøkkelen til at denne delen av slektstreet Flagestad havnet her.

På Fredheimtrappa. Bildet er tatt på første skoledag sommeren 1950 på trappa til gamle Fredheim Skole. Til venstre Alfred Iversen.  Tor gikk på skole på Støren i to år før de flyttet til Oslo. Foto: Privat

I barneårene gikk Tor Flagestad på barneskolen Fredheim som lå presist der Spjeldbakken-komplekset ligger i dag. Ringen er på mange måter sluttet.

– Hvor stammer dette Flagestad-navnet fra?

– Egentlig er det vel Lesja. Min bestefar og navnet kom derfra.

-Jeg vokste opp i Budalen de siste krigsårene. Jeg liker derfor å kalle meg budaling selv om mange i Budalen ikke er enig i det, smiler han.

-Jeg var jo født under krigen og min far bygde hytte i Budal under krigen.  Men høsten 1945 flyttet familien tilbake hit til Støren. Så, belegget for at Tor Flagestad er budaling er ikke veldig motstandsdyktig.

1.klasse. Fredheim skole. Lærer Margot Engen, Tor Flagestad ved siden av henne. Foto: Privat

Dovrebanen viktig

Tor Flagestads sin far, Harald, var gift med Aasta, født Nervik. Sammen fikk de tre barn; Arvid, Kari og Tor. Arvid og Kari ble etablert i Oslo, hvor de fortsatt bor. Arvid har blant annet vært generalsekretær i Norges Idrettsforbund, men var kanskje like kjent gjennom Eksportrådet.

Søskenflokken. Kari, Arvid og minstemann Tor utenfor 16a (jernbanebolig nr 16 ved siden av Flagestadgården. Der hvor sy-butikken ligger i dag). Bildet er trolig tatt vinteren 1946/47- Vi var godt kledd og lå vel i snøen det meste av tida, forteller Tor om dette bildet. Foto: Privat

Flagestad-familien etablerte seg i forretninger, også lokalt. Skistavfabrikken i Moøya mettet mange munner i sin glanstid, men det har alltid vist seg å være en tid for alt.

– Næringsutviklingen har alltid vært skiftende her som andre steder. Her skjedde det jo en stor omveltning da Dovrebanen kom. I perioder kom folk strømmende til Støren.  Her var det tidvis arbeid til alle og det var mye penger i omløp, forteller Tor.

Kona, Alfhild traff han på lærerskolen på Hamar. Alfhild er opprinnelig fra Brattvåg på Sunnmøre. Sammen har paret en datter i Bergen som er tannlege og forsker innen tannhelse.  De er stolte besteforeldre til tre barnebarn som de har tett kontakt med «på skjermen» som det heter nå om dagen.

Til Oslo

Etter krigen merket far, Harald Flagestad, at industriproduksjon av skistaver og mange andre handelsvarer ikke lengre var for enkeltmannsforetak, slik det var på Støren.  Kunder som Forsvaret og Gresvik var mer kravstore. Arbeiderne bygget opp bedriften i nye lokaler og på Moøya arbeidet det tidlig på 1950-tall omkring 50 damer og menn i fabrikken. Fabrikken i Moøya  var i glansdagene den største skistavprodusenten i Skandinavia.

På denne tiden opprettet bedriften kontor i Oslo, og Tor flyttet med familien dit i 1951.

Steingardveien 6 på Nordberg i Oslo. Hit Flyttet Tor og familien etter at de dro fra Støren. Med Nordmarka rett bak huset passet det Tor helt utmerket. Tor var glad i å gå på ski og benyttet mulighetene i marka ofte – men jeg ble aldri noen stor skiløper, sier han. Foto: privat

– Far fortalte en gang om en svensk kollega, Mads Matsbo. som «kokte skismørning», sammen med blant andre ikoniske «Mora-Nisse», eller Nils Karlsson som han het. Han vant VM-gull på 50 km i 1948, men ble mest kjent for å ha vunnet Vasaloppet hele ni ganger, et løp han senere i mange år bidro til at ble verdens største langrennsarrangement. Far ønsket å få til et samarbeid med Matsbo, forteller Tor Flagestad.

Men «koking av skismørning» ble overtatt av en svensk farmasibedrift, Astra. Denne produksjonen ble senere til et anerkjent merke som alle i Norden har et forhold til, - nemlig Swix.

-Swix sportsartikler ble også store i Norge, men dessverre en sterk konkurrent til far, sier han.

Konkurs som sved

Kontraktene med de store aktører som Gresvig og Forsvaret, og konkuransen med Swix ble for krevende. Så i 1959 var det konkurs,og familien måtte flytte fra Oslo til Oppdal. Den gangen var konkurs virkelig konkurs. Familien ble fratatt hus og hjem og andre eiendeler.

– Til og med bankboka mi fra folkeskolen, med 45 kroner, ble en del av konkursboet. Det var tunge tider og det skulle bli smått stell en tid, forteller Tor Flagestad stille fra godstolen. Den gangen var det ingen godstol å ta plass i.

Hytta i Budalen gikk med i konkursen i 1959. – Det var et sant helvete, det merket vi på kroppen. Det var ingen ære i å gå konkurs. Foto: privat

I stedet ble det mer og mer Oppdal, der Tor Flagestads bestemor kom fra. Stedet har familien til Tor Flagestad fortsatt og nå er utedo og vannbæring erstattet av toalett og springvann.

Tor Flagestad gikk realskolen i Oppdal. I militæret fikk han utdanning som radioreparatør og begynte deretter ved Tandberg Radiofabrikk.

– Jeg var der i ett år. Her innså jeg at jeg måtte ha mer utdannelse. Utviklingen innenfor radioteknologi skjedde raskt og kontinuerlig. De gamle radiorørene ble erstattet av transistorer og senere dioder. Jeg var heldig som fikk låne noen kroner for å gå på gymnaset, forteller Tor.

Egne veier

Tor Flagestad skulle finne egne veier i sitt livsløp. For å tjene noen penger begynte han som lærer i Årdal i Sogn. Her trivdes han godt og arbeidet der både før og etter lærerskolen.

På lærerskolen traff han sin kone Alvhild, som senere ble logoped.

– Vi var i Årdal til 1980. Vi trivdes veldig godt der, og det var en veldig god følelse av å bli satset på, forteller Tor som endte opp med embetseksamen i samfunnsfag, cand polit.

Etter årene i Årdal flyttet familien til Orkdal. Der ble han leder for rådgivningsavdeling ved pedagogisk- psykologisk distriktssenter. Det var PP-tjenesten for til sammen ni kommuner i området på denne tiden.

Tilbake til Støren

På slutten av 1980-tallet ble PPD-senteret i Orkdal lagt ned og Alvhild og Tor fikk tilbud om jobb i Midtre Gauldal.

PPT-tjenesten skulle bygges opp i Midtre Gauldal og kommunen var interessert i Flagestad-parets kompetanse. Kommunen kunne tilby god lønn og gratis tomt på Frøset.

-Så det ble jobb til oss begge, og vi flyttet til Støren og kjøpte oss hus på Grindahaugen, forteller han.

Kompetansen var etterspurt og jobbtilbudene mange. I fire år pendlet han til en jobb som høyskolelektor i Sogndal, i tillegg til andre jobber som mekler i barnefordelingssaker og sakkyndig i rettsaker. Han styrte også i ni år Utdanningsforbundets spesialiseringsutdanning for pedagoger.

På samme fotballag. Tor Flagestad og kolleger i kommuneadministrasjonen i Midtre Gauldal på en tur til Polen. Foran f.v. Flagestad, Leif Moan og Lars Frisvold. Bak fra venstre Fredrik Busklein, Svein Håkon Granlund, Anne Marit Weum, Kjell Jenssen og Per Steien. Foto: privat

I politikken

Det er imidlertid som lokalpolitiker folk flest kjenner Tor Flagestad her i kommunen. I 28 år satt han i kommunestyret. Tre perioder for Høyre. Og de siste åtte årene for Fremskrittspartiet. Han satt en periode i formannskapet og ledet en periode hovedutvalget for utdanning.

Tor Flagestad var frittalende og hadde ikke ord på seg for å være «konfliktsky». Ofte oppsto gnisninger med både administrasjon og politisk ledelse.

- Det er slutt med å sende julekort til folk, men hadde det vært praksis i dag hadde ikke dagens ordfører med flere kostet på frimerke på kort til meg, - ei heller levert på døra, sier Tor med et smil.

-Er det noen saker i lokalpolitikken du følger med i nå?

-Ja, dessverre.  I disse tider kan en jo ikke gjøre annet enn å følge med i hva andre mener på TV og i avisene.  Her på Støren er det saken om «Støren sør» som jeg ikke greier å forstå. Dette prosjektet har jeg enda ikke forstått meningen med. Å sløse så mange millioner kroner av kommunen sine sparepenger på et tiltak som knapt noen har etterspurt, virker merkelig, sier han.

– Det er nytt valg i 2023, stiller du?

- De første 20 årene jeg deltok fant jeg det interessant og trivelig å delta i politikken.  Men slik det hele utviklet seg ønsker jeg ikke å bruke tid og krefter på dette.  I min alder er det ikke meningsfullt å bruke energi på det, avslutter Tor Flagestad.

(Denne saken har tidligere stått på trykk i Gauldalspostens papirutgave).

Sentrumsgata på Støren. Foto: Joramo, Oppdal