Det var en gang da telefonen var en stor trekasse som hang på veggen og sentralborddamen var bygdas viktigste kontaktperson. Ennå i mobiltelefonenes tid sier vi «Vi slår på tråden» når vi skal si at vi ringer opp. Fortsatt kan kontakten oss imellom beskrives med en linje, enten vi bruker fasttelefon eller nettbrett. Slike sambandslinjer kan bli sammenklemt og dermed utsatt for brudd.

Sårbart samband

Se på bildet over. Det er tatt ved Krokan i Granbygda i Singsås. Selv om det er ingen biler eller mennesker på bildet illustrerer det hvor sammenklemt sambandet er akkurat her.

På noen få meter, mellom fjellveggen og Gaula, finner vi Fylkesvei 30 og Rørosbanens skinnegang, og her går også kabler for telefoni og bredbånd. Hvis vi utvider litt, i Gaula har laksen sien årvisse vandringer, i luftrommet over passerer mange fly, til og fra Værnes.

Går det et ras her, vil mye samband bli ødelagt, både samferdsel og telefoni. Infrastruktur kalles slike kontaktlinjer.  Ødelegges disse linjene, denne infrastrukturen, kan et moderne samfunn fort gå i stå. Vil noen skape kaos og utrygghet i sivilsamfunnet, kan de slå til på slike steder, et godt stykke utenfor det som til vanlig kalles sentrale strøk. Den sammenklemte infrastrukturen gjør slike steder som på bildet til sentrale og sårbare punkter til daglig og i vår beredskap om det skulle oppstå krise eller krig.

Livsviktig samband tåler ikke knuter på tråden

Samband er et norsk ord som beskriver denne infrastrukturen. Det beskriver alt som binder oss sammen, jernbane, bredbånd, vei. Jeg tar ikke opp standarden på RV 30 denne gangen, men den er en viktig hovedferdselsåre som må oppgraderes snarest, av samfunnsøkonomiske og beredskapsmessige grunner. Vi så det tydelig når Rv 3 og E 14 var stengt. Da var FV 30 eneste farbare bilvei for trailere og annen trafikk, fra vår region og sørover og østover til nabo og Natomedlem Sverige. Rørosbanen har vært nyttig samband for miljøvennlig godstransport når Dovrebanen ble brutt da en bro ved Ringebu ble ødelagt i flom. Også i nødssituasjoner har Fv 30 vært nødvendig, for ambulanser og annen livsviktig transport.

Alt som holder oss sammen

Som samfunn er vi blitt mer sårbare etter hvert som digital teknologi og personlig mobilitet har økt. Mobiler, nett og privatbiler er «sambandsmidler» vi har hatt nytte av de siste generasjonene. Alder kan i dag måles på om du husker at det ikke fantes mobiltelefoner, i så fall er du gammel. Samtidig har vi fått flere hjelpemidler til å holde samfunnet vårt sammen og opprettholde kontakten med mennesker vi er knyttet til. Sambandsmidlene som er sammenklemt over få meter i Almåskroken gjør det mulig for oss å holde oss sammen, som samfunn, grender, familier og bedrifter. Derfor: «Slå på tråden» til noen du vet trenger en oppmuntring eller som du vet vil bli glad av bare å høre stemmen din.

Signa livsreise!

Jan Asbjørn Sagen

Jan Asbjørn Sagen.