Tove Mette Aufles. Foto: Bjørn Ivar Haugen

– Vi håndterer dette på en litt annen måte enn mange andre kommuner, sier Tove Mette Aufles i NAV, om håndteringen av de mange nye flyktningene fra Ukraina.

Tove Mette Aufles, som er leder for NAV Midtre Gauldal, og Mohammed Haggar Badawi som leder flyktningetjenesten i kommunen, informerte torsdag kommunestyret om status for flyktningestrømmen og hvordan de jobber.

Mohammed Haggar Badawi i flyktningetjenesten i Midtre Gauldal og NAV-leder Tove Mette Aufles orienterte kommunestyret om status i flyktningestrømmen og arbeidet som gjøres for flyktningene som kommer til kommunen. Foto: Bjørn Ivar Haugen

Midtre Gauldal kommune virker å ha et meget velfungerende system for integrering av flyktninger.

– Vi er veldig fornøyde med å ha flyktningetjenesten i NAV, fordi det henger veldig tett sammen med annet vi gjør når det gjelder integrering og kvalifisering. Vi kommer tettere på med tidlig innsats, slik at folk blir selvberget så fort som mulig. Det er også målet vårt, sier Tove Mette Aufles.

80 nye i år

Hun innledet orienteringen i kommunestyret med å snakke om introduksjonsprogrammet som flyktningene i Midtre Gauldal blir møtt med. Så langt i år er 22 flyktninger allerede bosatt i Midtre Gauldal. 15 er på vei, og det er igjen 45 ledige plasser.

Tove Mette Aufles er leder ved NAV Midtre Gauldal. Foto: Bjørn Ivar Haugen

Midtre Gauldal kommune har sagt ja til å bosette 80 nye flyktninger i 2023. Det er samme antall som i fjor. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet anmodet Midtre Gauldal til å bosette 120 nye i år, men kommunestyret landet på 80 for å sikre et godt nok tilbud.

Fire ganger flere

Så langt i år er altså 22 bosatt, mens 15 er på vei. Når det har kommet 80, vil det være fire ganger mer enn hva som har vært vanlig i Midtre Gauldal tidligere.

– Fra tidligere hadde vi vedtak om å bosette 15-20 flyktninger i året. Og så kom det anmodning i 2022 om å bosette 120. Det sa kommunestyret ja til, men vi tok en kalkulering og bosatte 80 fordi kapasiteten var litt knapp, først og fremst på helsetjenester, men også på å finne boliger og ha ressurser for å gjøre jobben, sier Tove Mette Aufles.

– Én ting er å bosette, men det er det videre arbeidet som er krevende, for de som kommer skal bli gode innbyggere, legger hun til.

-Vi trenger innbyggere

Det klare flertallet av flyktninger kommer nå fra Ukraina som følge av krigen der. Dette har skapt en helt ny situasjon i mottaks-Norge. Midtre Gauldal kommune han en klar filosofi, som går på varighet.

Foto: Bjørn Ivar Haugen

– Veldig mange kommuner tenker at ukrainerne kommer for å ha en plass å bo nå, også drar de hjem. Men vi tenker av vi trenger denne arbeidskraften, og vi trenger innbyggere i kommunen. Så vi har håndtert dette på en litt annen måte. Det handler mye om å ta imot på samme måte som andre flyktninger vi har tatt oss av, sier Aufles.

Hun forklarte kommunestyret om overgangen etter å ha vært på flukt.

– Det er sånn, at når det kommer en flyktning fra et mottak med et vedtak om å ha fått bosettingskommune, da er du ikke flyktning lenger. Da har du sluttet å flykte. Du er da en innbygger, en innbygger i Midtre Gauldal kommune, som skal behandles som alle andre med rett på de samme tjenestene. Tanken er da at du skal bo her, det er en god integrering.

Lære norsk på to år

NAV-lederen forteller at introduksjonsprogrammet som flyktningene blir møtt med i utgangspunktet varer i to år.

– I løpet av to år skal de fleste ha lært seg norsk og fått seg en jobb. Noen trenger ett år til. Vi får midler i fem år, men det blir mindre og mindre for hvert år som går. I tillegg er det noen egne regler for ukrainerne, som gjør at de i prinsippet skal ha et seks måneders introprogram.

– Vi ser at seks måneder er litt kort tid. Mange trenger mer tid, de lærer seg ikke, for de har med seg noen andre traumer og har kanskje en annen holdning med tanke på varighet av oppholdet, sier Aufles.

Ordfører Sivert Moen (Sp), settevaraordfører Nina Staverløkk (H) og lokalpolitikerne fikk direkteinformasjon om flyktningesituasjonen.

Ukrainerne er en egen type flyktninger fordi de har flyktet uten ønske om det i utgangspunktet.

– De kan komme og dra. Men vi tenker at ukrainerne skal være ute i jobb innen senest et år.

Ekstra innsats

Tove Mette Aufles forteller at de fleste flyktningene lærer seg godt norsk og er på god vei videre innenfor den tida de gir dem. NAV mottar de første årene ekstra midler for å ha mulighet til å legge inn en ekstra innsats for bosetting.

– Flyktningene kommer jo uten noen ting, sier Aufles og sier at hun er godt fornøyd med tallene og resultatene som kommunen har.

Tove Mette Aufles forteller at de fleste flyktningene lærer seg godt norsk og er på god vei videre innenfor den tida de gir dem. Foto: Bjørn Ivar Haugen

Mohammed Haggar Badawi fra flyktningetjenesten gikk gjennom tall for 2022 og 2023, og snakket om organisering, kvalifisering, tverrfaglig- og interkommunalt samarbeid i kommunestyret.

– Når det gjelder grunnskolen har vi et samarbeid med Rennebu, og på høyere norsk nivå Melhus kommune, opplyste Mohammed Haggar Badawi.

Støttekontakter, intensiv norskopplæring, trafikalt grunnkurs. Digital foreldreveiledning, tolketjeneste og tilbud om trening på Bjørgen treningssenter er også gode grep i inkluderingsarbeidet.

Mohammed Haggar Badawi leder den lokale flyktningetjenesten. Foto: Bjørn Ivar Haugen

Budal også aktuell

Hele kommunen blir tatt i bruk når Midtre Gauldal nå bosetter 160 flyktninger på to år.

– Vi har til nå bosatt på Støren, Rognes, Singsås og Soknedal, og Budal er også aktuelt etter hvert. Vi har fortsatt et behov for nye boliger til flyktningen, og da først og fremst familieboliger, sier Mohammed Haggar Badawi.

Foto: Bjørn Ivar Haugen

– Godt lokalsamfunn

Kommunedirektør Alf-Petter Tenfjord takket NAV og flyktningetjenesten for å komme og orientere kommunestyret direkte om situasjonen.

– Vi er stolte og glade over å ha dette oppdraget, et stort oppdrag vi ønsker å håndtere best mulig. Dette betyr noe for hvor gode vi er som lokalsamfunn, sier kommunedirektør Alf-Petter Tenfjord.