Alf Prøysen har gitt oss julekveldsvisa. Og jammen har han gitt oss ei nyttårsvise og: Velkjente «Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel» Her er det mye livsvisdom og trøst ved nyttårsleite.

Prøysens vise er til dobbel hjelp for oss. Her kan vi både å legge fortidas tabber og tilkortkommenhet bak oss og se frem til nye muligheter som morgendagen kan by på. Og dette er vel det nyttårsskiftet handler om for de fleste: Å si farvel til 2023 og ønske 2024 velkommen.

Farvel 2023 Nå blir ikke dette en årskavalkade, slik NRK og TV 2 snart setter sammen. Men for mange av oss har 2023 vært et rystende år. Vi har blitt oppskaket av krig, vold, nød og katastrofer som skjer ute i verden. Året 2023 har brakt vold og nød nærmere innpå oss, det skjer i byen vår, bygda vår, nærmest foran hjemmet vårt. Vi har også blitt skuffet over folk vi stolte på, venner, kolleger, folkevalgte som ikke har levd opp til vår tillit. Vi har inntrykk av at krisene og tabbene har stått i kø.

Slik forer nyhetssendinger og nettsider oss med de negative og skremmende hendelsene. Sjelden eller aldri har vi fått servert positive nyheter som forteller at fred er gjenopprettet, sult mettet, at gamle fiender har blitt venner. Eller at et vassdrag er blitt så rent at fisken er kommet tilbake. Eller at den utrygge skoleveien er blitt sikret. Eller at besøkstjenesten på sykehjemmet er en suksess. Eller at man har lyttet og snakket ærlig sammen og slik fått gjort opp gammel urett og lagt familiekonflikter bak seg.

Listen kunne forlenges til å fylle hele neste utgave av GP’n. Mye godt har skjedd i 2023. Så noen vil helst ikke gi slipp på dette året fordi de gruer til 2024, til en ventende operasjon, til et oppgjør med en venn, til stadige påminnelser som at man ikke er så sprek og sterk som før.

Velkommen 2024 Derfor ønsker mange 2024 velkommen med bismak og forbehold. «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får» heter det i ordtaket. Det er sant, men følger vi bare dette ordtaket møter vi fremtiden og 2024 på en baklengs måte. Vi går med ryggen inn i det nye året, mer opptatt av det som har vært, enn av de muligheter og spennende anledninger som ligger foran. Da mister vi utsikten og den iboende troen som finnes i oss, troen på fremtida, håpet. Vi kan prøve å hente fram enkle knagger av glede vi kan feste håpet til, hverdagsgleder. Heldige er de som har mennesker rundt seg som både kan peke på håpet og hjelpe til med å bære håpet inn i 2024. Selv ser jeg frem til å feire konfirmasjonsfester i kirkene i Midtre Gauldal til våren, og til å feire barnebarnets to-årsdag til sommeren.

Flere enn vi kan se utapå våre medmennesker, er engstelige for fremtida. De gruer seg til oppstart på skolen og til møtet med plagerne sine. Noen har vondt i magen fordi livet krever så mye av dem at de ikke vet om de takler det, ja om de orker å leve lenger. Andre bærer med seg videre grå skuffelser fra 2023 og regner med at de gjentar seg i 2024. Det krever mot og kjærlighet til livet å gå inn i 2024. Vi har det så lenge vi lever.

«For livet skal vi slåss, så lenge det går blod igjennom oss», synger Wenche Myhre i den sterke sangen «Vi lever». Google gjerne den sangen nå ved nyttårstid. Den har et sterkt og bærekraftig budskap til oss alle, enten vi ønsker 2024 velkommen eller ikke. Vi kan se på hverandre, løfte blikket mot morgendagen og våge å stå i det livet vi har, ja stå der sammen.

Fri tegning? Det viser seg stundom at arkene ikke er så blanke og ubrukte som Prøysen lover. Fargene til å sette glede og lys på livet finnes bare i et begrenset utvalg. Vi ser det er begrensinger og streker på livsarket vårt. Plikter, ansvar og livssituasjoner er blant disse strekene. Vi leter etter fargestifter som er borte, gleder, forventninger.  Morgendagen skjer ikke med fri tegning eller fri ferdsel. Men morgendagen gir oss fortsatt frihet til å lete og finne motiver og livsveier vi kan gå inn i 2024. Vi kan gripe fargeblyantene, mulighetene, de er ikke døde og utbrukte. Vi kan gripe dagen, slik de gamle latinerne sa: Carpe diem!

Nyttårshilsen Som nyttårshilsen vi jeg dele et av mine yndlingsdikt av Piet Hein, et såkalt gruk:

Husk å glemme bagateller Husk å huske hva som gjelder Husk å elske mens du tør det Husk å leve mens du gjør det.

Med ønske om godt, fredelig 2024 og fortsatt signa livsreise!

Jan Asbjørn Sagen