Onsdag denne uka rapporterte NRK om en ny og oppsiktsvekkende studie som undersøker sammenhengen mellom utdanning og dødelighet. Ifølge statskanalen kunne effekten av lav utdanning sammenlignes med effekten av røyk og alkohol, og 12 år med utdanning reduserer i gjennomsnitt dødsrisikoen med 24 prosent.

BILDE: Faksimile: NRKs artikkel om forskningen.

Den nye studien er utgitt i tidsskriftet The Lancet Public Health av 26 forskere ved NTNU i samarbeid med forskere fra University of Washington, Seattle og University of California, Los Angeles. Forskningsartikkelen er fagfellevurdert som betyr at studien har blitt kvalitetssikret og gjennomgått av andre forskere i samme fagfelt før publisering.

Studien er en metastudie , som vil si at det er forskning som sammenstiller resultater fra andre forskningsstudier. I dette tilfellet har studien tatt for seg 603 forskningsartikler som dekker 70 steder i 59 land.

I NRKs artikkel har journalistene snakket med studenter ved NTNU om funnene i studien.

«Ingen blir særlig overrasket over at utdanning kan sørge for at man lever lenger», skriver NRK, og spør:

– Får dere lyst til å ta en enda lengre utdanning når dere hører dette?

Når man leser dette får man fort inntrykk av at man kan sikre seg et lengre liv, jo høyere utdanning man tar.

Men så enkelt er det ikke.

At man finner en sammenheng mellom to ting betyr ikke nødvendigvis at det ene leder til det andre. Sammenhengen kan også være tilfeldig, eller være påvirket av mange andre faktorer.

La oss bruke et eksempel fra Store Norske Leksikon, og anta at folk som bruker lesebriller har mye høyere forekomst av hjerte- og karsykdom enn resten av befolkningen. Betyr dette at lesebriller fører til hjertesykdom? Eller omvendt – at hjertesykdom gjør at man må bruke lesebriller?

Nei, det kan man ikke slå fast. Her er det mer sannsynlig at sammenhengen skyldes en tredje faktor, nemlig alder. Både behov for lesebriller og hjertesykdom øker jo eldre man blir. Dermed er det ingen årsakssammenheng mellom lesebriller og hjertesykdom.

Når to ting endrer seg sammen kaller vi det korrelasjon. Hvis de to faktorene har en årsakssammenheng kaller vi det kausalitet. Når sammenhengen fremstår som et årsak-virkning-forhold, men likevel ikke er det, kalles det en spuriøs sammenheng .

I studien NRK omtaler har forskerne ganske riktig funnet en korrelasjon mellom lav utdanning og høyere dødelighet. Men kan de slå fast at det er en årsaksammenheng?

Nei, mener forskere Faktisk.no har snakket med. De er kritiske til studien, og NRKs formidling av den. En av dem er Jørgen Bølstad, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Han gikk først ut på X med kritikken sin:

[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]

Les svar fra NRK og forskerne bak studien nederst i saken.

Bølstad kommer med flere eksempler på det han mener er svakheter ved studien og NRKs omtale. Han skriver blant annet at meta-studien har et stort datagrunnlag, men at det hjelper lite:

– Har man et svakt forskningsdesign, kan man ha uendelig mye data og fortsatt få feil svar. Både NRK-reportasjen og artikkelen bruker ordet «effekt» flittig og da må vi kunne forvente et sterkere forskningsdesign, skriver Bølstad på X .

Bølstad får støtte av Jon Michael Gran. Han er professor i biostatistikk ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo, og ekspert på metoder for å trekke kausale konklusjoner fra forskningsdata .

Gran forklarer at de 603 studiene som er kombinert kommer til veldig sprikende resultater, og at studiene har store ulikheter.

BILDE: Professor i biostatistikk ved Universitetet i Oslo, Jon Michael Gran, mener det er uklart hvilken verdi studien tilfører.

Foto: UiO

– Forskningsspørsmål, metodevalg og datagrunnlag i disse studiene varierer stort, så verdien av å kombinere alt dette sammen i en stor analyse for å se på et slags gjennomsnittlig resultat, og tolkningen av dette, er uklar for meg, sier Gran til Faktisk.no.

Gran trekker også frem at forskerne bak studien ikke gjør noe stort forsøk på å justere for at sammenhengen mellom dødelighet og lav utdanning kan skyldes andre faktorer, tilsynelatende fordi den typen data ikke er tilgjengelig.

– Å tallfeste effekten av utdanning på dødelighet er ikke rett frem. Det er for eksempel åpenbart at 18 års utdanning vanskelig lar seg randomisere. I den virkelige verden er lengden på utdanningen heller ikke gitt fra første skoledag, og utdanning er et kontinuerlig valg som blant annet kan avhenge av individuelle resultater og helse over tid. Å analysere dette på en robust måte vil typisk kreve veldig gode og detaljerte data på individnivå, sier Gran.

Dette kommer dårlig frem, både hos NRK og i forskningsartikkelen, mener Gran.

– Effekten man fant av utdanning sammenlignes med effekter av godt kosthold, trening, og det å ikke røyke eller drikke alkohol, på en måte som kan indikere at det skal være en ren kausal effekt. Lignende påstander gjentas i NRK-saken, uten at det nevnes noen begrensninger. Jeg tenker at dette er uheldig, da studien er langt fra å være designet for å kunne identifisere denne typen effekter, sier Gran.

Det betyr at studien ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger, fordi forskerne ikke har justert for en eventuell sammenheng med andre viktige faktorer som kan tenkes å spille inn på utdanningsnivå og dødelighet.

Forskerne skriver selv i studien at de ikke har kunnet kontrollere for alle slike faktorer, fordi man da i ytterste konsekvens ville ha kontrollert for effekten av utdanning i seg selv.

– Det sier jo indirekte at data og design ikke gjør det mulig å skille mellom hva som er felles årsaker mellom utdanning av død, og hva som er effekter av utdanning, sier Gran.

Bølstad mener dette betyr at effektestimatene fra analysen må antas å være misvisende.

– Forskerne anerkjenner at de ikke kan kontrollere for alle såkalte konfunderende variabler. De påpeker også at noen av de konfunderende variablene også vil være påvirket av utdanningsnivået, og nevner dette som en grunn til å ikke kontrollere for disse, sier Bølstad.

– Her har de et poeng, i den forstand at å kontrollere for noe som påvirkes av utdanning vil gi et misvisende bilde av utdanningseffekten.

Problemet er bare at det å ikke kontrollere for disse variablene også vil gi et misvisende bilde, mener Bølstad.

– Dette illustrerer egentlig begrensingene med forskningsdesignet – det trengs en mer avansert tilnærming for å gi oss et godt svar, sier Bølstad.

BILDE: Skjermdump fra forskningsartikkelen.

Dette er ikke første gang at forskere har sett på sammenhenger mellom utdanning og dødelighet.

Tre norske forskere publiserte i 2020 en studie der de forsket på utdanning og dødelighet i Norge for personer som dør tidlig, altså mellom 16 og 64 år. Forskerne fant ut at ett ekstra år med utdanning førte til en reduksjon i dødelighet på omtrent ti prosent – for menn. For kvinner var effekten derimot ubetydelig.

Forskerne forklarte funnene for menn ved at høyere utdanningsnivå ga færre ulykkesrelaterte dødsfall og dermed hadde utdanning en årsakssammenheng med dødsårsaker som kunne forebygges. Derimot hadde utdanning ingen effekt på dødelighet i dødsårsaker som kunne behandles med medisinske inngrep.

SSB har ved flere anledninger publisert rapporter som viser levealder etter yrke. Både i 2016 og 2022 viser det seg at yrker som krever et høyt utdanningsnivå bidrar til et langt liv. I rapporten fra 2016 skriver SSB at betydningen av arbeidsmiljø er beskjeden i forhold til betydningen av utdanning som gir størst utslag for levealder.

I samme rapport fra 2016 skriver SSB at studier som sammenlikner utdanningsgrupper, ofte forklarer at forskjellene som blir funnet skyldes seleksjon:

«Som kjent er det sosial skjevhet i rekruttering til høyere utdanning, ved at de som starter og gjennomfører lange utdanninger i gjennomsnitt har bakgrunn i familier med høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet.»

Det samme mener Bølstad er et problem ved den nye studien.

– Enkelt sagt er problemet at de som ikke fullfører tolv års utdanning ikke kan antas å være like de som gjør det. For eksempel vil psykiske problemer være mer utbredt i den første gruppen og gi høyere risiko for selvmord. Dette kalles en seleksjonseffekt, skriver Bølstad på X.

BILDE: Jørgen Bølstad, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), er kritisk til studien og mener den har et svakt forskningsdesign.

Foto: Mari Hult, UiO

Bølstad understreker at utdanning antagelig har mange gode effekter både for enkeltindivider og samfunn, men at de kan være vanskelige å måle nøyaktig.

– Jeg vil påstå at effekten av utdanning på diverse ønskelige utfall er noe oppskrytt. Det betyr ikke at utdanning ikke har positive effekter, men at studier slik som den over ikke forteller oss hva effektene faktisk er, og generelt gir oss et overdrevent positivt bilde, skriver Bølstad på X.

I artikkelen sin har NRK intervjuet Geir Røsvoll, som er leder i Utdanningsforbundet. Han mener den nye studien er interessant, og at utdanning aldri har vært viktigere, skriver NRK.

– Det er viktig for deg personlig, også for helsen og livet ditt. Det er også utrolig viktig når land og demokratier skal bygges og vedlikeholdes. Det er kanskje en dimensjon med utdanning som vi fort glemmer her i landet der alle har rett til det, uttaler Røsvoll i NRK-artikkelen.

Men det at utdanning kan ha sammenheng med én persons helse, betyr det at en hel befolkning tjener på at alle øker utdanningsnivået?

Ikke nødvendigvis, mener Jørgen Bølstad.

– Det er ingen automatikk i at økt levealder for ett individ gjør at levealderen øker for hele befolkningen ved høyere utdanningsnivå, sier Bølstad til Faktisk.no.

Bølstad forklarer dette ved at en effekt av høyere utdanning er at man arbeider i mindre belastende eller mindre farlige yrker.

– Det betyr ikke nødvendigvis at de farlige eller mindre attraktive jobbene forsvinner hvis utdanningsnivået øker. Det betyr bare at noen andre i befolkningen enn de høyt utdannede må gjøre dem, sier Bølstad.

Nareas Sae-Khow, nyhetsredaktør i NRK Trøndelag, skriver til Faktisk.no at de i stor grad har basert seg på intervjuer med forskeren bak studien. Sea-Khow presierer at studien er omfattende, og er fagfellevurdert av tidsskriftet The Lancet Public Health.

– Vi har tatt forbehold flere steder i teksten og henvist til kilden, men her kunne vi vært tydeligere på dette med korrelasjon – og andre faktorer som kan spille en rolle. Vi vil legge inn en presisering om dette i saken, skriver Sae-Khow.

– I tillegg ser vi at vi kunne ha hatt noen flere kritiske spørsmål til funnene og tolkningen av disse. Dette tar vi med oss i videre i vårt arbeid med vitenskapsformidling. Å balansere folkelig formidling av forskning til publikum og samtidig ha korrekt forskningsspråk, er noe vi jobber mye med, skriver nyhetsredaktøren.

Faktisk.no har fremlagt kritikken i denne saken for Terje Andreas Eikemo, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Eikemo er også leder for Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN), samlingen av forskere som har gjennomført studien.

Han er til dels enig i kritikken, men mener likevel funnene står seg. Og han er ikke enig i at forskningsdesignet er dårlig:

– Vårt design er faktisk den store styrken til studien, ikke svakheten. Vi er de første til å samle styrken til alle studier som er publisert på feltet, og vi har reanalysert materialet i en mixed effect meta-studie, hvor vi også har tatt høyde for ulikt design av disse studiene. Vi har også justert for flere viktige mellomliggende faktorer som andre studier har kontrollert for.

Ifølge Eikemo hadde de brukt individdata hvis dette var tilgjengelig.

– Hadde vi hatt data på individ-nivå fra hele verden hadde vi brukt det. Også her er jeg enig. Men når dette ikke finnes, er vårt design det beste man kan benytte om man ønsker å finne globale sammenhenger.

Samtidig er Eikemo enig i Grans kritikk av sammenlikningene som i studien gjøres med effekten av helt andre faktorer enn utdanning:

– Alkoholforbruk og røyking er jo ikke en del av selve analysen, men her har vi sammenlignet størrelsen av sammenhengen med andre risikofaktorer hvor vi har benyttet lignende design.

Eikemo trekker også frem andre svakheter ved studien han selv står bak:

– Det er andre svakheter som Bølstad og Gran ikke nevner, som er mye viktigere, nemlig at vi har mer og bedre data fra det globale nord sammenlignet med det globale sør.

Likevel mener Eikemo at det ville vært mer uansvarlig å ikke formidle resultatene fra denne studien i det hele tatt.

– Heldigvis tenkte Lancet det samme. Jeg vil fremdeles anbefale investeringer som gir bedre muligheter til å ta utdanning, også som en global helseinvestering, skriver Eikemo i en e-post til Faktisk.no.

Les artikkelen på Faktisk.no

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-zml1n-large-title_1-preamble_1-image_1-margin_1" data-type="article" data-id="zml1n" data-version="large" data-config-title="1" data-config-preamble="1" data-config-image="1" data-config-margin="1"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-zml1n-medium-title_1-preamble_1-image_1-margin_1" data-type="article" data-id="zml1n" data-version="medium" data-config-title="1" data-config-preamble="1" data-config-image="1" data-config-margin="1"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-zml1n-small-" data-type="article" data-id="zml1n" data-version="small" ></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>