Høyesteretten peker i sin begrunnelse på stormingen av Kongressen i januar 2021 og sier at Trump har gjort seg skyldig i oppvigleri.

Videre mener de at Trumps tale der han oppildnet folk som senere gikk til angrep mot kongressbygningen, ikke er beskyttet av den grunnlovsfestede ytringsfriheten.

Lite brukt forskrift

Dommen, som kommer fra en domstol der alle dommerne er utnevnt av demokratiske guvernører, er den første i amerikanske historie der seksjon tre av det 14. grunnlovstillegget er brukt til å diskvalifisere en presidentkandidat.

Det er en lite brukt bestemmelse som ble innført etter borgerkrigen midt på 1800-tallet. Den nekter personer som har gjort seg skyldige i «oppvigleri eller opprør» å inneha et offentlig embete.

Kjennelsen omfatter kun det republikanske nominasjonsvalget i Colorado i mars, men konklusjonen i den påvirker også trolig presidentvalget der i november.

Colorado er ansett som en solid demokratisk delstat som president Joe Biden ventes å vinne uavhengig av om Trump får stille eller ei.

Ankes til høyesterett

Trumps valgkampgruppe omtaler dommen som feilaktig og udemokratisk. De vil be USAs høyesterett vurdere beslutningen, slik domstolen i Colorado har lagt opp til. Seks av ni høyesterettsdommere er utnevnt av republikanske presidenter – tre av dem av Trump selv.

Trumps folk har tidligere fordømt rettssaker der det 14. grunnlovstillegget står sentralt, som forsøk på å nekte millioner av velgere å kunne stemme på sin foretrukne presidentkandidat.

Kjennelsen vil ikke tre i kraft før 4. januar eller etter at høyesterett har behandlet saken.

Dersom kjennelsen blir stående, kan det også påvirke andre delstaters vurdering av lignende saker.

Velgere og aktivistgrupper har gått til sak for å hindre Trump i å stille i over tolv delstater. Minst sju av disse forsøkene har mislyktes av ulike grunner, blant annet i delstatene Florida, Michigan, Minnesota og New Hampshire.