Tre undulater, to blå og en hvit, flyr fritt rundt og kvitrer iherdig inne på den avsperrede avdelingen i Ringerike fengsel. Innerst i en gang, bak gitter og med egne voktere, soner terrordømte Anders Behring Breivik (44) alene sin forvaringsstraff.

– Han har ønsket å ha et dyr, og så ble det fugler, da, sier advokat Øystein Storrvik til NTB.

– Jeg konstaterer at det ble satt inn undulater som et avbøtende tiltak. Jeg vil ikke mene noe om det, det vil bli tema i retten, sier advokaten videre.

Fengselsleder Eirik Bergstedt i Ringerike fengsel sier til NTB at valget av fugler ble gjort etter en totalvurdering.

– Det er fengselet som har ansvaret for dyrevelferden og da måtte man ta en avveining av hva som fungerte, sier Bergstedt.

Rettssak i januar

8. januar starter rettssaken fordi Breivik for andre gang har saksøkt staten for å ha brutt menneskerettighetene knyttet til soningen sin og forholdene i fengselet. Han mener at tolv års isolasjon er nok, og at det nå må gjøres noe for at han kan treffe eller kommunisere med andre mennesker.

Tolv år er gått siden Breivik 22. juli 2011 utløste bomben som raserte regjeringskvartalet i Oslo. Åtte personer ble drept her. Deretter kjørte han til Utøya der han drepte 69 personer på AUFs årlige sommerleir.

42 overlevde drapsforsøkene og skadene de ble påført denne dagen. Over 200 andre ble skadd i større eller mindre grad.

Ingen menneskelig kontakt

– Vi mener at det er ikke er noen utvikling i soningen. Slik soningen er i dag, mener vi at han ikke har noen muligheter til å opprettholde noen som helst relasjoner til andre mennesker, og det er derfor han går til sak mot staten, sier advokat Øystein Storrvik til NTB.

Advokaten mener saken er prinsipiell og interessant. Etter tolv års soning er mulighetene Breivik har for å oppnå kontakt med andre mennesker, bare blitt strammere. Storrvik mener rettssaken over nyttår kan bli førende for hvilke forhold Breivik kan komme til å sone under fram til han dør.

– Det er et grunnleggende spørsmål. Har vi dømt en til livstid i fengsel uten mulighet til å etablere menneskelige relasjoner før han dør, spør Storrvik.

Trimrom og besøksrom

Celleanlegget der Breivik har sonet de siste to årene, ligger i Ringerike fengsel, bare et steinkast fra Tyrifjorden hvor Utøya ligger. Før dette satt han åtte år i Telemark fengsel i Skien.

Fra avdelingen hvor han sitter i fengselet, har ikke Breivik utsikt mot fjorden.

Fordelt over to etasjer er det er flere celler til ulike aktiviteter, blant annet et trimrom med romaskin, tredemølle og vektapparater. Det er en egen TV-stue med dataspill, spiserom og et besøksrom.

– Breivik har mye mer plass enn noen annen innsatt i Ringerike fengsel, sier fengselsleder Eirik Bergstedt.

– Vi har vært opptatt av å gi et tilbud som ligger så tett opp til en normalitet som mulig for en person som soner på særlig høy sikkerhetsnivå, sier han videre.

Men bortsett fra advokat Storrvik er det ikke mange som kommer for å besøke Anders Behring Breivik. En ordning med såkalt besøksvenn ble avsluttet av Breivik selv. Han syntes ikke opplegget fungerte. Listen over godkjente personer han kunne fått lov til å få besøk av, blir kortere for hvert år.

Brevsensur

Det Breivik også håper skal endre seg med søksmålet, er sensuren av brevene han gjerne vil sende ut av fengselet. Det vil bli et sentralt spørsmål under rettssaken i januar.

– De han selv vil ha kontakt med, stanser Kriminalomsorgen brevene til. De oppgir at det kan være en fare for at han kan inspirere andre til å gjøre det samme som han selv, sier Storrvik.

De personene som står igjen, er betjentene i fengselet. De er de eneste Breivik har å kommunisere med på daglig basis.

– Det er betjentene som er hovedkompenserende tiltak, men de skal ikke bygge relasjoner til ham. De skal trekke seg unna, sier Storrvik.

– I grenseland

Også i 2016 gikk Breivik til sivilt søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene. Da hadde han sittet 4,5 år i isolasjon. Og Oslo tingrett ga den terrordømte delvis medhold i at soningsforholdene hans representerer et brudd.

Saken ble anket av staten, og et år senere, 1. mars 2017, var Borgarting lagmannsrett aldri i tvil i sin dom. Soningsforholdene til Breivik bryter ikke med menneskerettighetene.

– Nå er det gått mer enn dobbelt så lang tid. Vi mener med begrunnelse i Menneskerettsdomstolens praksis at man er i et grenseland for hva som er akseptabelt når det er gått over ti år, sier Storrvik.