I november og starten av desember har det vært svært kaldt mange steder i landet. Både i Nordland og Trøndelag ble kulderekorder slått i slutten av november måned.

For noen er minusgradene en anledning til å tone flagg i klimasaken. Document.no hadde 3. desember en overskrift på en artikkel om det kalde været som lød: «Klimakrisen kan ta ferie: Nå kommer Sibir-kulden» .

Samtidig har november slått enda flere rekorder på verdensbasis og føyer seg inn i rekken som den sjette måneden på rad med rekordhøye gjennomsnittstemperaturer som noen gang er målt. Den globale gjennomsnittstemperaturen for måneden var 1,46 grader celsius varmere enn førindustrielle nivåer, og to av dagene i måneden var over 2 grader varmere.

Hvordan henger dette sammen?

Starten på den norske vinteren har nemlig vært under normalen sammenlignet med gjennomsnittet de siste 30 årene. Ifølge Reidun Gangstø, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, har november hatt temperaturer som er 3,5 grader lavere enn gjennomsnittstemperaturen i referanseperioden 1991-2020.

– Vi har hatt en del kald luft fra nordøst i den siste perioden. Det har vi merket her i Norge, men det har også gått litt lenger nedover i Europa. Så det er flere plasser i Europa som har vært litt kjølig i det siste, sier Gangstø til Faktisk.no.

[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]

Hun sier at kulden kommer fra landområder i nordøst og at det ikke er så vanlig at denne kulden kommer så tidlig på høsten eller starten av vinteren.

Samtidig har de aller fleste steder i verden hatt det varmere enn normalt og året 2023 er på vei til å bli det varmeste året som noensinne er målt. Det foregående rekordåret var i 2016.

– Selv om vi har hatt en kald periode nå på slutten av året, så ligger 2023 også for Norge an til å bli litt varmere i snitt enn det som er normalt, sier Gangstø.

Hun forklarer også at klima ikke handler om svingningene i temperatur, men heller om gjennomsnittet over lang tid.

BILDE: Grafen fra Copernicus Climate Change Service viser avvik fra daglig global overflatelufttemperatur i perioden 1940-2023. Referansenivået fra førindustriell tid (1850-1900) kan sees ved den stiplede linjen. Kreditering for graf: C3S/ECMWF

Fordi endringene skjer såpass raskt, må målestokken til klimaforskerne nå endres hyppigere enn før. Gangstø forteller at de bruker gjennomsnittet i en 30-årsperiode som normalen de måler opp mot. Denne har blitt oppdatert hvert 30. år, men forskerne må nå oppdatere normalen hvert tiende år fordi endringene skjer så raskt som de gjør.

Les mer om forskjellen på vær og klima:

Vær og klima: Hva er forskjellen?

Men hva er da normalt i dag når temperaturrekorder slås på løpende bånd?

Flere artikler de siste årene, blant annet fra NRK og VG , forsøker å gi eksempler på hvordan været og klimaet vil se ut rundt om i landet om 10, 50 og 100 år fram i tid, hva som da vil være den «nye normalen».

Klimaforsker hos Cicero Marianne Tronstad Lund sier det kan oppleves som at vi ikke har en normal akkurat nå fordi endringene fra år til år går såpass raskt.

– Samtidig er klima i Norge preget av stor variasjon fra år til år. Noen somre er kalde og våte, noen er tørre og varme. Og noen vintre er kaldere enn andre. Selv om global oppvarming i snitt forventes å gi kortere snøsesong og færre av de aller kaldeste dagene, så kan vi fortsette å forvente store lokale variasjoner, sier Lund.

BILDE: Marianne Trostad Lund er klimaforsker ved Cicero og har i mange år hørt kalde vintre blitt brukt som et argument mot global oppvarming. Det mener hun det ikke er noe grunnlag for.

Foto: Astrid Arnslett / CICERO

Hun trekker fram romjulen og vinteren på Østlandet i fjor da det var mye is og trafikkaos fordi temperaturen vippet mye over og under null.

– Det er noe som kan være et tegn på at vi må forvente mer av denne fryse- og tinesyklusen på vinterstid. Dette er fordi temperaturen ofte er litt mer svingete rundt nullpunktet når global oppvarming driver gjennomsnittstemperaturen opp, sier Lund.

De siste ti årene har hun ofte hørt kalde vintre bli brukt som argument for at global oppvarming ikke er reelt.

– Global oppvarming har ikke tatt en pause de siste ti årene, og likevel har vi hatt kalde vintre. Det er ikke noe grunnlag for å si akkurat det, sier Lund.

Både Lund og Gangstø sier det ikke er overraskende at året 2023 har slått varmerekorder. Men det er oppsiktsvekkende at rekordene har blitt slått med så høye marginer, mener klimaforskerne.

BILDE: Klimaforsker ved Meteorologisk institutt Reidun Gangstø sier det store hoppet i temperaturer i 2023 var enda mer ekstremt enn forventet.

Foto: Vilde Ottersen Jagland / MET

– Det er overraskende at det ble et så voldsomt hopp i temperaturen i forhold til hva man har hatt fra før. Vi ser at det er mange faktorer som til sammen har bidratt til at året ble så varmt, men vi forsker fremdeles på hvorfor det ble fullt så varmt som det ble, der har vi litt mer å jobbe med, sier Gangstø.

Men at temperaturene vil stige så lenge utslippene fortsetter å øke, er å forvente. Det sier Lund og peker på en fersk rapport fra Global Carbon Project som viser at verden har sluppet ut 1,1 prosent mer karbondioksid i atmosfæren i år enn vi gjorde i 2022.

Dette håper klimaforskerne at statsledere har med seg når de fram til 12. desember vurderer klimasituasjonen under årets COP 28 i Dubai.

Les om norsk klimaskepsis her:

Hver fjerde nordmann er klimaskeptiker

Les artikkelen på Faktisk.no

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-j1d1g-large-title_1-preamble_1-image_1-margin_1" data-type="article" data-id="j1d1g" data-version="large" data-config-title="1" data-config-preamble="1" data-config-image="1" data-config-margin="1"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-j1d1g-medium-title_1-preamble_1-image_1-margin_1" data-type="article" data-id="j1d1g" data-version="medium" data-config-title="1" data-config-preamble="1" data-config-image="1" data-config-margin="1"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-j1d1g-small-" data-type="article" data-id="j1d1g" data-version="small" ></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>