– Vi kan tenke på det som fjellvettreglene: Vær alltid beredt, sier Nergaard til NTB.

Hun skjønner at folk kan bli litt forvirret av å på den ene siden få beskjed om at de bør ha kriselagre av vann og mat, og på den andre få forsikringer om at det ikke foreligger noen umiddelbar trussel mot Norge.

– Det er krevende å forholde seg til en mer usikker og farligere verden, sier hun.

– Men jeg tenker at det bidrar til en troverdig avskrekking at vi både mentalt og praktisk er forberedt på alle muligheter, at vi har en viss tanke om hva vi gjør og hvordan vi agerer om noe skulle skje, sier Nergaard.

– Verden er fundamentalt endret

På kontoret i Nato-hovedkvarteret er den vennlige diplomaten fra Karasjok omgitt av hauger med papirer. En bunke dokumenter merket «Top secret» blir hastig ryddet unna. Nergaard vet det meste om det som foregår på bakrommene i Nato og hvordan organisasjonen forbereder seg på en ny tid.

Den startet med Russlands invasjon av Ukraina. Etterkrigstidens fredsoptimisme ble endelig begravet.

– Dette er ikke er en forbigående krise som man kommer ut av i andre enden. Den opplevelsen veldig mange Nato-land har, er at verden har endret seg grunnleggende, nærmest fundamentalt, for lang tid framover, sier Nergaard.

Den endringen får konsekvenser. Ikke bare for Nato og for enkeltlandenes forsvarsbudsjetter, men for hele samfunnet, mener hun.

– Det er helt opplagt at vi alle må investere mye mer i forsvar og sikkerhet og beredskap fremover. Vi baserer oss på et sterkt forsvar, men også troverdig avskrekking. Her er Natos artikkel 5 sentral. Og for at avskrekkingen skal være troverdig, så må vi investere mer i forsvar.

Artikkel 5 fastslår at et angrep på ett Nato-land er å anse som et angrep på alle.

Kreve nye løft

Det er en endret prioritering i samfunnsinnsatsen som må til, sier Nergaard, vel vitende om at mer penger til forsvar betyr mindre til områder som skole og helse.

– Det vi forsøker å få fram herfra, er at dette vil kreve helt andre løft fra oss i lang tid fremover, som vil berøre mange flere gjennom endrede prioriteringer på flere områder, sier Nato-ambassadøren.

For én ting er å kjøpe flere fly og ubåter og utdanne flere soldater. En annen er alt det andre som trengs.

– Det feltet som nå får mye oppmerksomhet og som er kjempeviktig, er det man kaller understøttelse. Det er blant annet å sørge for at man kan få styrkene fram dit det er behov for dem, med det de har behov for. Her snakker vi havner, veier, flyplasser, jernbaner og alt annet som hører med, som energi, telekom og helse, sier Nergaard.

Nasjonal transportplan

– Vi kommer til å måtte investere mer i sivil og flerbruksinfrastruktur i hele landet og særlig i de områdene som er sentrale for framføring av styrker til Finland og Sverige, som Ofoten-området, Trøndelag og Oslofjorden. Det er en rekke kapasiteter vi må ha på plass for å ha troverdig nok avskrekking, framholder ambassadøren.

– Så Natos behov for avskrekking vil få innvirkning på alle samfunnsområder?

– Ja, egentlig. Det er det som er den store endringen. Det å sette oss i stand, sammen med våre allierte, til å ivareta forsvaret av Norge og Norden på en troverdig måte, vil kreve noe fra alle samfunnssektorer.

Nergaard har allerede hatt en statssekretær fra Samferdselsdepartementet på besøk for å se hvordan tankegangen kan innlemmes i den nye, nasjonale transportplanen som skal legges fram 22. mars.

I mai kommer Norsk Totalforsvarsforum på besøk for første gang på seks år.

– Enorme muligheter

Mandag ble Sveriges flagg omsider heist utenfor Nato. Sveriges Nato-medlemskap endrer det nordiske forsvaret, mener Nergaard.

– Med Sveriges inntreden er alle sikkerhetspolitiske gråsoner i Nord-Europa borte. Vi kan nå utforme all politikk som angår forsvaret av våre områder, sammen. Det byr på enorme muligheter, sier hun.

Med Sverige og Finland inne i Nato er det bare Island og Norge i Nord-Europa som ikke er medlem av både EU og Nato. De to institusjonene har styrket det strategiske samarbeidet innen forsvars- og sikkerhetspolitikk de siste årene.

– Det er verdt å merke seg at EU, gjennom Ukraina-krisen, har blitt en mye viktigere sikkerhetspolitisk aktør. Men de politiske diskusjonene som former landenes syn på hva denne krigen innebærer for Europa og for europeisk sikkerhet, er jo ikke vi en del av, sier Nergaard.