– Vi styrker omfordelingen i systemet, sier distrikts- og kommunalminister Erling Sande (Sp) til NTB.

Tirsdag legger Sande fram det nye systemet for hvordan kommunenes penger skal fordeles i framtiden.

– Kommuneøkonomi er blant verdens kjedeligste ord, men antakeligvis blant verdens viktigste, sier han.

– Det handler om hvordan foreldre og besteforeldre har det i siste fase i livet, og hvordan ungene har det i skolen. Det handler om barnehagetilbud, helsetjenester og alle andre tilbud du får av kommunen, sier han.

Det er en rekke faktorer som i dag bestemmer hvor mye hver enkelt kommune får utbetalt av staten. Fordelingen har lenge vært skjev.

Kutt for hovedstaden

Etter endringene regjeringen nå foreslår, vil de fattigste kommunene ha inntekter tilsvarende minst 95 prosent av landsgjennomsnittet, mot 93 prosent i dag, opplyser regjeringen.

Dermed løftes de fattigste kommunene.

Men flere kommuner vil også tape penger. Hardest rammet er Oslo og Bærum, som taper henholdsvis 452 og 485 millioner kroner i året.

Også Asker (-256 millioner kroner i året) og Stavanger (-40 millioner kroner) går i minus.

– Det er ingen kommuner som ønsker å få mindre penger. Det har jeg full forståelse for. Samtidig lever vi i et fellesskap. Vi er alle tjent med at folk har et godt tjenestetilbud uansett hvor de bor i landet, sier Sande.

Kutter i kommunenes formuesskatt

Per innbygger er omleggingen mest dramatisk for Bærum og Asker, som i snitt får kuttet henholdsvis 3711 kroner og 2614 kroner per innbygger. Oslo mister 635 kroner per innbygger.

En av grunnene til at disse kommunene rammes hardt, er at det bor mange folk med høye formuer der.

Regjeringen foreslår nemlig å halvere kommunenes andel av formuesskatten i løpet av 2026. I tillegg foreslår de at kommunene ikke lenger skal motta utbytteskatt fra innbyggerne fra 2025.

Skatten folk betaler, vil ikke endre seg. Kun hvilke skatter som går til stat og kommune.

Full oversikt over hvor mye hver kommune taper/tjener per innbygger, finnes her (se i kolonnen «Sum med vekst og tapskomp» for utslaget per innbygger).

Flere grep

Regjeringen gjør også mange andre endringer. Blant annet kuttes et tilskudd for kommuner i vekst til 1/3 av dagens nivå, og regionsentertilskuddet som gikk til sammenslåtte kommuner, fjernes.

Nå skal også alle landets kommuner igjen få fullt basistilskudd. Solberg-regjeringen kuttet i 2017 dette for de minste kommunene. Basistilskuddet skal i hovedsak dekke kostnader til administrasjon.

– Ingen skal straffes for å være «liten», sier Sande.

Totalt må kommunene som i dag får mest, gi fra seg 2 milliarder kroner til de med lavest skatteinntekter, ifølge departementet.

Trondheim går mest i pluss

Det er kommuner med under 97.000 innbyggere som tjener mest på grepene. Men også en del store kommuner får mer penger.

Trondheim får 114 millioner kroner mer i årlige inntekter, Drammen får 90 millioner kroner mer og Tromsø får 78 millioner kroner mer i året.

Lillestrøm, Fredrikstad og Sandnes får henholdsvis 64, 57 og 51 millioner kroner mer i inntekter.

Også Bergen (20 millioner kroner) og Kristiansand (41 millioner kroner) øker inntektene etter omleggingen.

Noen av endringene i inntektssystemet foreslås innført gradvis gjennom 2025 og 2026. Tallene overfor gjelder for når alt er ferdig gjennomført.

Mer penger totalt til kommunene

Det kommer også en ekstra pengepott på 6,4 milliarder kroner til kommunesektoren neste år, opplyser regjeringen.

Mye av dette går til å dekke allerede ventede økninger i utgifter, men den reelle økningen er likevel beregnet til 2,3 milliarder kroner for kommunene.

Deler av disse pengene brukes på å kompensere kommuner som ellers ville tapt enda mer på den nye ordningen.

Regjeringen trenger støtte i Stortinget for å få vedtatt alle endringene.